Kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne bruke reglane om ansvaret som barn har

Innhold

Det lovfestede skyldansvaret for barn og ungdom
Rettslig grunnlag for barns erstatningsansvar
Mer om ansvarsregelen: Forsett eller uaktsomhet
Mer om utmålings-/lempingsregelen: Rimelighetsvurderingen
En eksamensoppgave om barns erstatningsansvar
En elevbesvarelse på eksamensoppgave om barns erstatningsansvar

Det lovfestede skyldansvaret for barn og ungdom

Skyldansvaret for barn (under 18 år) er et ansvarsgrunnlag som er lovfestet, og som bygger på skyld.

Skadevolder	Ansvarsgrunnlag	Lær mer i pkt.
Voksne (over 18 år)	Den ulovfestede culparegelen	4.2
Barn	Skadeserstatningsloven § 1-1	Tema her
Foreldre	Skadeserstatningsloven § 1-2	4.4
Arbeidsgivere	Skadeserstatningsloven § 2-1	4.5
Biler (forsikringsselskapet)	Bilansvarsloven § 4	4.6
Produkter (produsenter)	Produktansvarsloven § 2-1	4.7
«Farlige bedrifter»	Det ulovfestede objektive ansvaret	4.8

Til toppen

Rettslig grunnlag for barns erstatningsansvar

Historikk

Barns personlige ansvar for sine handlinger var tidligere regulert i straffelovens ikraftsettelseslov § 22:

Et barn under 14 år fikk altså ikke erstatningsansvar med mindre det hadde midler, og retten fant det rimelig. I Kristiania byrett i 1918 ble et barn på 13 ½ år, med kr 15 000 i formue, dømt til å betale kr 2 150 for forfalskning av kvitteringer.

Skadeserstatningsloven § 1-1

I 1969 kom skadeserstatningsloven og barns ansvar er beskrevet i § 1-1:

Det er altså tre vilkår, som alle må være oppfylt, for at et barn skal bli erstatningsansvarlig:

1. Under 18 år
2. Forsettlig eller uaktsomt (skyldansvar)
   Et barn kan i teorien bli dømt på objektivt grunnlag; som arbeidsgiver, etter § 2-1, eller etter det ulovfestede objektive ansvaret. Men etter § 1-1, kreves det skyld.
3. Rimelighetsvurdering
   Retten må finne det rimelig å ilegge barnet erstatningsansvar.

Regelen er todelt: Vilkår for ansvar og utmåling-/lempingsregel.

Til toppen

Mer om ansvarsregelen: Forsett eller uaktsomhet

«Under 18 år»

Det er ikke satt en aldersgrense i loven, men det følger av rettspraksis, juridisk teori og forarbeider, at det er en nedre aldersgrense. Denne er mer skjønnsmessig, og vurderes i henhold til skyldkravet, se nedenfor. Tanken bak loven var å få hjemmel til å pålegge barn under 14 år ansvar for hærverk etc. av preventive og oppdragende årsaker. Man hadde behov for fleksible regler, slik at de over 14 år også kunne få lempet ansvaret.

«Som de volder forsettlig eller uaktsomt» – alder og utvikling

Skyldkravet varierer etter alder og utvikling. Således er dette et culpaansvar, lik det som gjelder voksne, der det tas hensyn til alder og utvikling også for barn. For barn er dette lovfestet. Man kan ikke kreve samme forsvarlighet og omtanke av en 10-åring, som av en 17-åring. Man må stille krav og forventninger til barnet ut fra hvilken aldersgruppe det er i. Dette blir det objektive elementet i vurderingen: Man sammenlikner barnet med andre barn på samme alder. Det subjektive elementet er at man også vurderer barnets utvikling.

• Et objektivt element (sammenlikning med andre barn)
• Et subjektivt element (etter barnets utviklingsnivå)

Nærmere om det objektive elementet: Alder

I RG-1976-457 lekte tre 13–14 år gamle gutter med å kaste stein på hverandre. Én fikk det ene øyet ødelagt. Skadevolder var 14 år og 8 måneder gammel. Han hadde vist uforsvarlig framferd ved å fortsette å kaste etter at kastingen hadde utviklet seg i en farlig retning. Retten uttalte: «Selv 13–14 års gutter burde ha forstått at det var farlig å fortsette.»

Nedre aldersgrense er skjønnsmessig. Av forarbeidene fremgår det: «Bare i klart ekstraordinære tilfelle bør det bli tale om å tillegge barn under skolepliktig alder ansvar.» Grensen går altså ved 6-7 år. Dette er normalt et viktig aldersskille når det gjelder mental utvikling og forståelse.

I RT-1965-1115 Klatredommen kan man hente støtte for denne aldersgrensen indirekte. En gutt på 7 år og 3 måneder klatret opp i en høyspenningsmast og pådro seg så store skader at begge armer måtte amputeres ved skulderleddene. Eieren av elektrisitetsverket, kommunen, erkjente ansvar uten hensyn til skyld. Skaden ble satt til kr 350 000, hvorav kommunen ble ansvarlig med kr 240 000, da gutten måtte tåle avkortning med 1/3 for medvirkning til ulykken. Høyesterett viste til forarbeidene og at det bare i klart ekstraordinære tilfeller bør bli tale om å ilegge barn under skolepliktig alder ansvar.

Det kan imidlertid ikke utelukkes at det bør være adgang til å gå noe lenger ned i alder når det gjelder spørsmålet om å tillegge barnets selvskyld betydning, enn når det gjelder spørsmålet om barnet bør bli erstatningsansvarlig som skadevolder. Høyesterett uttalte: «Jeg er enig i disse betraktninger om selvskyldevnen, som jeg mener også dekker gjeldende rett, og jeg er under atskillig tvil kommet til at Svein Eriks ansvar bør reduseres fra 1/2 til 1/3. Jeg legger da vekt på at advarsler lett blir skjøvet i bakgrunnen når det gjelder en gutt som nettopp er fylt 7 år.»

• Når barn er under skolepliktig alder, vil det altså som hovedregel være ansvarsfri.
• Unntak kan gjøres kun i «ekstraordinære tilfeller».

Nærmere om det subjektive elementet: Utvikling

Normalt vil utvikling følge alderen. Men dersom dette ikke er tilfellet, er det utviklingen som avgjør skyldspørsmålet. Det fremgår av forarbeidene: «Det bør være adgang til å ta et visst hensyn til ikke bare alder (…), men også det modenhetstrinn barnet står på. Det kan for eksempel være rimelig å legge til grunn en strengere aktsomhetsnorm overfor en 12-årig skadevolder som står på 15-årstrinnet i sin intellektuelle utvikling, enn overfor en 12-årig skadevolder som står på 9-årstrinnet.»

Også fysisk utvikling kan være relevant. I RG-1975-186 Skøytebanedommen hadde to 9-åringer startet et slagsmål. Den ene sparket den andre, som lå på isen, slik at han mistet fire tenner. Han som sparket var «usedvanlig velutviklet», og det at handlingen var så grov, gjorde utslaget.

Til toppen

Mer om utmålings-/lempingsregelen: Rimelighetsvurderingen

«rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers»

I § 1-1 utgjør økonomisk evne er moment i spørsmålet om utmåling og lemping. Erstatningsansvaret kan bli sterkt nedsatt, eller falle bort etter denne rimelighetsvurderingen. Her tas det hensyn til:

• Alder
• Utvikling
• Utvist adferd
  Grovt klanderverdig handling, taler imot lemping.
• Økonomisk evne
  Ansvarsforsikring kan spille inn. Har barnet slik forsikring, eller er dekket av foreldrenes, vil manglende betalingsevne hos barnet, være irrelevant.
• Forholdene ellers
  Eksempel: Barnet har vokst opp i et uheldig miljø.

Til toppen

En eksamensoppgave om barns erstatningsansvar gitt våren 2013

Oppgave 1

Morten Iversen har en sønn, Emil. Han er 11 år gammel. Morten er skilt og har den daglige omsorgen for Emil.

De bor i en enebolig med stor plen. Morten bestemmer seg for å kjøpe en traktorklipper, slik at det skal bli lettere å klippe plenen. Emil får sitte på med faren når han klipper plenen. Etter hvert får sønnen styre traktorklipperen, og senere får han også kjøre klipperen alene mens faren ser på. Faren er veldig opptatt av at Emil skal kjøre sakte og forsiktig.

En dag har Emil mast seg til å klippe plenen, og faren står som vanlig og ser på. Plutselig oppdager han at det kommer røyk ut av kjøkkenvinduet som står åpent. Han løper inn og ser at han har glemt middagen han hadde satt på komfyren rett før Emil kom og ville klippe plenen. Nå har middagen tatt fyr, men Morten får slokket den med brannslokningsapparatet som henger i gangen. Etterpå begynner han å rydde kjøkkenet og tenker ikke lenger på Emil som klipper plenen.

Emil fortsetter å klippe plenen etter at faren forsvant. Etter en stund gir han full gass og mister kontrollen over traktorklipperen. Det ender med at han kjører inn i hagen til naboen, Fatima Singh. Han kjører først gjennom grønnsakhagen hennes, og ferden stopper ikke før han treffer terrassen hennes. Der har Fatima hengt et persisk teppe til lufting. Teppet blir revet i stykker av klipperen.

Fatima sier til Morten at Emil må betale for skaden han har påført henne. Hun anslår at det vil koste kr 1 200 å kjøpe grønnsakene som ble ødelagt. Det persiske teppet er det ikke mulig å reparere. Hun kjøpte teppet for ett år siden for kr 29 000. Morten mener at sønnen ikke har noe ansvar for det som skjedde, og at det hele var et hendelig uhell som sønnen ikke kan bebreides for. Emil har heller ikke penger å betale med. Fatima sier at dersom sønnen ikke er ansvarlig, så må faren være det. Morten avviser dette. Han mener at skaden ikke hadde skjedd dersom middagen ikke hadde tatt fyr.

• Drøft de rettslige problemene oppgaven reiser.

Til toppen

En elevbesvarelse av oppgave om barns erstatningsansvar gitt våren 2013

Dette er en elevbesvarelse. Forlaget har fått tillatelse til å publisere besvarelsen mot anonymisering. Kandidaten fikk karakteren 6. Det skal bemerkes at nivået i denne besvarelsen er så høyt, at dersom karakterskalaen hadde gått høyere, er det sannsynlig at kandidaten fortsatt hadde nådd toppkarakter. På nettsiden til Utdanningsdirektoratet ligger det flere besvarelser med ulike karakterresultater.

OPPGAVE 1

Saken gjelder drøftelse av erstatningsansvar for en mindreårig og hans foreldre og reguleres således av skadeserstatningsloven av 13. juni 1969 nr. 26, jf. §§ 1-1, 1-2.

Rettsspørsmålet denne saken reiser er hvorvidt noen er helt eller delvis erstatningsansvarlig overfor den skadelidte Fatima Singh. Singh hevder at skadevolderen Emil Iversen på 11 år og hans far, Morten Iversen, er ansvarlige for skaden, og at de derfor skal betale kr 31 200 som økonomisk kompensasjon for det tapet som er oppstått. Morten avviser dette kravet. Rettsspørsmålene drøftes og løses hver for seg nedenfor.

Er Emil erstatningsansvarlig?

Ansvarsgrunnlaget

For at et barn skal kunne bli erstatningsansvarlig må det foreligge ansvarsgrunnlag, dette skyldkravet fremgår av § 1-1. Den mindreårige må enten ha handlet med forsett eller uaktsomhet. Det er ingen holdepunkter til å kunne hevde at Emil handlet med forsett.

Neste spørsmål er så om skaden oppstod som følge av uaktsomhet eller om hendelsen var et hendelig uhell. Morten Iversen hevder det som skjedde må være et hendelig uhell. Dette innebærer at Emil ikke kan klandres for skaden, og dermed ikke vil bli erstatningsansvarlig på grunnlag av §1-1. I vurderingen om hvorvidt Emil handlet uaktsomt må en spørre om et vanlig, velutviklet barn i samme alder og livssituasjon ville gjort den samme handlingen. I denne vurderingen legges det vekt på momenter som er utviklet gjennom rettspraksis. Momentene må drøftes på grunnlag av barnets alder og utvikling.

Det første relevante momentet er om han burde handlet annerledes. Dette er helt klart. Faren var opptatt av at han skulle kjøre sakte og forsiktig. Noe han ikke gjør når han gasser på. Det taler for at han har opptrådt uaktsomt. Et annet moment som må vurderes, er hvorvidt Emil burde innsett risikoen for å kunne miste kontrollen over gressklipperen idet han gasser på. Emil er 9 år, og etter faktum er det ingen opplysninger som hevder han ikke er velutviklet. Han kunne for så vidt innsett risikoen for å miste kontrollen på forhånd, men det kan nok likevel ikke stilles krav til at en 9-åring burde innsett en slik risiko på forhånd. Under tvil har han derfor handlet innenfor hva som kan forventes av en 9-åring.

Siden svaret på aktsomhetsnormen er ja, kan ikke Emil bebreides for skaden etter denne vurderingen. Dette taler for at det var et hendelig uhell.

Skøytebanedommen er en relevant dom på området, (RG 1975-186). Likheten med denne dommen og Emils sak er at begge guttene var 9 år. Gutten i dommen fikk erstatningsansvar på grunnlag av grov uaktsomhet. Det er en stor forskjell i sammenlikning med drøftingen av Emils skyldansvar. Emils skyldansvar tatt i betraktning til denne dommen, taler også for at skaden er innenfor grensen for hendelig uhell.

En annen relevant dom til å belyse saken er Sykkeldommen (RT 2003-433). Likheten mellom denne saken og dommen er at i begge tilfellene var det tvilsomt hvorvidt barnet handlet uaktsomt eller om det var et hendelig uhell. I denne Sykkeldommen kom retten til at det ikke forelå uaktsomhet, selv om barnet var 11 år. Altså to år eldre enn Emil. Dette taler også for at Emil ikke har opptrådt uaktsomt.

Et tredje moment som kan vektlegges for å vurdere Emils eventuelle uaktsomhet, er det som kalles «7års-regelen». Denne går ut på at både forarbeider og rettspraksis tilsier at det skal svært mye til før et barn under skolepliktig alder blir erstatningsansvarlig. Emil er kun to år eldre enn denne regelen. Dette er dermed nok et moment som taler for at Emil ikke handlet uaktsomt i forhold til alderen.

Etter en samlet vurdering av lov, rettspraksis og forarbeider kan det ikke konkluderes med at Emil har handlet uaktsomt, det hele er et hendelig uhell.

Årsakssammenheng, påregnelighet og økonomisk tap

Et eventuelt ansvar for Emil må også vurderes etter de tre andre hovedvilkårene. For det første må det foreligge årsakssammenheng. Dette er en objektiv vurdering. Her kan betingelseslæren som er utledet av rettspraksis legges til grunn: En må spørre om skaden ville inntruffet dersom den påståtte handling ikke hadde blitt foretatt. Skaden på grønnsakhagen og teppet til Singh hadde ikke inntruffet hvis ikke Emil mistet kontrollen over traktorklipperen. Altså foreligger det årsakssammenheng.

Et annet hovedvilkår er påregnelighet. Dette kan vurderes etter hvorvidt skaden var synbar fra Emils perspektiv. Etter aktsomhetsvurderingen ovenfor er skaden ikke påregnelig i hensyn til hans alder. Det foreligger ikke påregnelighet.

Et siste vilkår er økonomisk tap. Faktum tilsier det foreligger et tap på til sammen kr 30 200. Altså er det et dokumentert tap.

Siden kun 3 av de 4 hovedvilkårene for erstatningsansvar er oppfylt, kan ikke Emil kjennes erstatningsansvarlig etter §1-1.

Konklusjon: Emil frifinnes for erstatningsansvar

(Subsidiær drøftelse: For å gjennomføre en rimelighetsvurdering etter § 1-1, forutsetter jeg at Emil hadde skyldansvar.)

Rimelighetsvurdering

Selv om det konkluderes med at det foreligger et erstatningsansvar for Emil, er det likevel grunn til å vurdere om dette er rimelig, jf. § 1-1. Denne vurderingen fungerer som en lempingsregel. Ifølge denne bestemmelsen skal det tas hensyn til blant annet momenter som utvist atferd, økonomisk evne og forholdene ellers.

Faren hevder Emil ikke har penger til å betale erstatning. Siden dette tilsier at Emil ikke har økonomisk evne, taler det for at det vil være urimelig tyngende å holde ham erstatningsansvarlig.

Etter momentet «utvist atferd» må en vurdere om handlingen var grov eller om det er snakk om simpel uaktsomhet. Handlingen kan i dette tilfellet ikke karakteriseres som grov. Etter dette momentet taler det også for at det er urimelig å gi ham erstatningsansvar.

I momentet «forholdene ellers» nevner forarbeidene blant annet at det skal legges vekt på om skadelidte eller skadevolderen hadde forsikringsavtale, som er i samsvar med erstatningsretten hensyn om pulverisering. Dette er det ikke opplyst om i saken, og kan derfor ikke tas hensyn til i rimelighetsvurderingen.

Etter en totalvurdering av erstatningsvilkårene og rimelighetsvurderingen bør det konkluderes med at det ikke er grunnlag for å holde Emil erstatningsansvarlig.

Konklusjon: Emil frifinnes for erstatningsansvar